Smykkedesigner Børre Olsen fikk sjokkmeldingen 2 januar i år. Det er nesten på dagen 8 måneder siden. Egentlig helt uten forvarsel, med en livsgnist, entusiasme og kjærlighet for verden fikk han en melding om at han hadde fått hjernekreft. Av det verste slaget, den ingen overlever. Hvordan man takler en slik beskjed kan man neppe forestille seg, og hvordan man finner livskraft når dødsdommen er et faktum er umulig å si, men Børre fortsetter å gi og spre kjærlighet. I Børre vokser «fighteren» og han begynner på sitt viktigste prosjekt av dem alle. «Project Fuck Cancer». Nå vil han gi. Til forskning.
«Jeg har min datter Sadie på 17 år så jeg må kjempe alt jeg kan. Jeg synes jeg har mer å leve for og vil skape enda mer selv i disse tider da alt blir begrenset»
Du har en sjelden positiv kraft, hvordan klarer du å mobilisere smil og håp?
«Min positive kraft har alltid vært der. Jeg tenker at jeg er glad i å leve, jeg har livsgnist, er sterk psykisk og kanskje et livsmot som er sterkere enn mange andres, men så fikk jeg denne sykdommen…»
Hva tenker du når du hører mennesker som bruker energi på tull, misunnelse, småkrangler..?
» Jeg tenker; du har ikke hjerne kreft, så kan dere se hvordan bagatellene er.. Jeg bruker det kortet! Det folk ikke forstår er at man blir veldig sliten av å være syk og man orker ikke å ha maset rundt seg. Det handler ikke om å vri seg unna ting, men man blir rett og slett utrolig sliten av å være syk og man er ensom i sin egen sykdom. Jeg kan ikke snakke med noen om dette om hvordan de takler cellegift eller medisiner. Medisinene gjør at jeg er konstant uvel, må kaste opp, sliter med å få ned en matbit og en slurk med veske. Det er ensomt.»
Hva sier du til deg selv hver morgen når du våkner?
» Jeg tenker for meg selv at jeg håper jeg får en bedre dag i dag. Jeg legger merke til de små hverdagsgledene. Jeg gledet meg til at du skulle komme i dag. Jeg gleder meg over ting som ikke virker så viktige for dere andre.»
Hvilket råd har du å dele med tanke på å leve?
«Lev livet og behandle andre mennesker slik som du selv vil bli behandlet. Vær raus og god. »
«Det er ikke så enkelt og mange av mine venner er blitt borte, de takler ikke sykdommen. Men egentlig betyr jo ikke sykdommen noe, for det er tross alt ikke de som er syke. Jeg har mistet venner, men det får være deres tap.»
Hender det at du blir bitter, sint?
«Nei, jeg er ikke bitter på livet. Jeg vet jeg ikke har lenge igjen, og det har legene sagt til meg. Jeg merker det også inni kroppen, ja til og med skjellettet er slitent. Men jeg står opp, jeg tar medisinene, og jeg blir dårlig og kvalm. Men jeg velger å mobilisere og gi til min datter som kommer hjem fra skolen.»
Fortell meg om prosjektet ditt «Project Fuck Cancer»
«Da jeg ble syk visste jeg ikke hvor syk jeg var.. Men så fikk jeg ganske snart vite hvor ille det var og tenkte at dette her må jeg gjøre noe med… Og jeg i min bransje som kjenner sosiale mennesker. Da bestemte jeg meg for å gjøre en jobb for å samle inn penger. Jeg ringte min venn Jon Christian Elden (jurist red.anm) fordi jeg ville lage et prosjekt. Jeg ba ham om hjelp. Jeg hadde en ide til armbånd. Så dette begynte jeg på fra sykesaengen. Per Heimly og Charlotte Spetalen kom og tok bilder. Her på kontoret er det Trym og Hyacinth som styrer prosjektet og gjør denne viktige jobben.
Nå blir armbåndene også lagt inn på kreftsidene til kreftforening og vi driver og jobber med Helsedepartementet. Vi ønsker å få prosjektet ut andre steder i Europa.
Hvordan klarer du alt arbeidet, designet, sykdommen, smertene..?
«Jeg har som sagt gode hjelpere og jeg har invitert andre designere til å komme med sitt kunstneriske bidrag og totalt skal vi bli 40 mennesker som skaper sitt individuelle håndverk på alt fra t-shirts, kunst, malerier og smykker. Jeg har mange dyktige folk med på laget»
Det begynner å nærme seg en million kroner i salg. Inntektene på salget og alt overskudd går til hjerneforskning og rehalibitering. Ikke til kreft generelt, men til hjerne kreft.
Hva skjer akkurat nå i ditt liv Børre?
«Når du drar nå er jeg på vei til rehabilitering i 4 uker på Hadeland. Vi skal legge om all medisinering. Noe har jeg fått for mye av og må på avvenning, avvenne morfin for eksempel. Det viktigste nå er at de hyppige anfallene må kontrolles. »
«Her forleden var jeg på Kjell Nordstrøm sitt show og så får jeg et anfall i det jeg skal gå inn. Jeg kan smile av alvoret, men da er det slik at jeg må ned med buksa opp få en sprøyte i rompa og det klarer jeg ikke selv. Og da snakker vi ikke sprøytestikk på skinka, nei den må inn i rompa. Vebjørn Sand var der og han hjalp meg…»
Hvilke tanker bærer du på akkurat nå?
«Jeg tenker at jeg vil oppfordre folk til å ta vare på øyeblikkene… Det er de små gledene som det å kunne stå opp hver morgen. Ta på seg joggesko, rusle en tur og gå i butikken uten å bekymre deg om du skal besvime eller kollapse..»
Ønsker du å gjøre en forskjell kan du kjøpe «fuck cancer» armbåndet designet av Børre Olsen her til 249 kroner:
Og om du vil følge Børre og hans viktige arbeid kan du finne sidene på instagram: @borreolsen og @projectfuckcancer og Følge hans dagbok på Facebook under – Veien Tilbake
Beste hilsen
Monica
Foto: Max Barel @maxbarel
3 comments
For en mann! Jeg blir stum av beundring og rørt langt inn i sjelen…
Dette var sterkt?❤️
Børre – ønsker Deg det samme, som jeg personlig ville høre, og noe som jeg kunne si til meg selv, dersom jeg måtte kjempe mot det Du gjør nå, og det ville være noe i denne stilen:
DIN gamle jævel og horebukk! DU har levd livet! DU har gjort ting, DU har vært steder, DU har opplevd så mye, som de fleste mennesker kan bare drømme om! DU har kjempet, og DU har vunnet! DU skal kjempe videre, til DU vinner igjen! Men selv om DU treffer den «Blåøyde Bleke Hora» på livets slagmark, ikke fortvil! DU skal se HENNE midt i øynene, og med et smil om munnen si : FUCK YOU! LET»S GO!
P.S. Det var Sven… min gode, gamle venn… som hadde slik «attitude». Han var tøff, men dessverre… denne kampen tapte han. Men han kjempet til det siste… og det fortjener respekt. Han syntes ikke synd på seg selv, ikke ett sekund.
Beklager, hvis dette ble for personlig… men egentlig har jeg ingenting å beklage for.
Jeg ønsker Børre styrke og mot i denne kampen! Aye!