Yoga med Henriette og et møte med meg selv

Ofte i livet gjør vi akkurat det som ligger innenfor vår «komfortsone» – det vi mestrer bra og det vi er trygge på. Jeg tar meg selv i å repetere det trygge og vante og faktisk oppsøke det! Det gjelder innenfor trening såvel som innefor andre ting.  Men jeg vet at jeg også trenger å utvide horisonten min. Tøye for eksempel og gjøre øvelser som strekker både tålmodigheten og bindevevet mitt. Denne (spirende) våren har jeg begynt å trene Vinyasa Flow med Henriette Lien. Jeg er stiv som en stokk og jeg føler at yoga for meg er litt som å ta tran, jeg vet det er bra for meg men det smaker ikke så godt.  Henriette har lovet å hjelpe, guide og lære meg noen triks. Planen er å bli mykere og åpne opp i hofter, og ikke gi opp. Men er yoga for alle?

«Ja, yoga er for absolutt alle,- så lenge du kan puste kan du gjøre yoga. Det fine med yoga er at vi praktiserer alle ut fra vårt eget utgangspunkt, dagsform og med vår historie i kroppen. For uansett om vi er unge eller eldre har vi som regel noen hensyn vi trenger å ta i kroppen vår. Det kan være gamle skader, slitasjer eller tegn fra livet eller det kan være psykiske lidelser.  Alt dette tar vi med oss inn i praksisen, vi jobber med det og tar hensyn til det.» sier Henriette.

Denne øvelsen mestrer jeg ganske bra, synes jeg – fordi jeg bruker den i pilates og det er for meg kjent. Det er koselig å smile til Henriette. Øvelsen heter «cobra» – på sanskrit «Bhujangasana» og øker fleksibiliteten i ryggsøylen.

Det er ikke til å stikke under en stol at yoga er blitt kommersielt og trendy, og med ledende instagramprofiler som @beachyogagirl og @yogagirl blir det ikke akkurat mindre. Ja det kan ta pusten fra meg så vakre og kunsterisk de fremstår.

Henriette har fulle hus og ventelister på kurs og workshops og har holdt på med dette i årevis og lenge før det tok av her hjemme. Merker du boomen og at det er mye selvfokusering i yoga?

«Yoga handler ikke om det visuelle, men vi lever i en verden hvor alt skal dokumenteres. Jeg er i utgangspunktet ikke fan av jåleriet og briefingen, men jeg bruker også sosiale medier. Jeg håper at det gjør folk nysgjerrige på yoga og at når de først kommer i studio så er tiden inne for å formidle hva yoga egentlig er. Yoga handler om selvaksept og toleranse og ikke om konkurranse.» sier Henriette.

Hva er det med yoga som fascinerer så mange?

«Det som fascinerer meg med yoga er hvor mye av det som skjer på matta som speiler hvordan jeg. Når jeg går gjennom  en flyt serie f.eks hvor kroppen må jobbe, strekke seg, twistes, kanskje være opp ned eller helt i ro møter jeg forskjellige sider i meg selv. Noen posisjoner får meg frustrert, andre føler jeg meg sårbar, plutselig helt ut fra ingenting kan jeg kjenne et kjempesinne buldre opp i meg eller en følelse av utilstrekkelighet. Og alt dette er jo følelser som oppstår i forskjellige situasjoner i livet. Det interessante er hvordan følelsene håndteres. Det blir et lite selvstudium. Hva gjør jeg egentlig når jeg føler meg utilstrekkelig eller når jeg ikke får til noe? Jo da blir jeg bevisst på at jeg hører destruktive tanker i hodet som forteller meg at jeg ikke er flink nok, at alle andre klarer det bare ikke meg osv. Og når sinne kommer hva da?-  jo da kjenne jeg kjeve muskelaturen skrus på max nivå, pusten blir hard i stedet for myk. Matten er et trygt sted å møte dette reaksjonsmønsteret. Med praktisering over lang tid har jeg blitt mye mer tolerant til mine medmennesker, jeg kjenner en større kjærlighet og selvaksept til meg og mitt.»

Henriette og Rachel Braathen i «svensk – norsk» yogagirl harmoni! Foto: Tastatore

Jeg har selv gjort klassisk yoga og ashtanga yoga med Roger Moe (kollega TV2), vi sto på hodet i treningsrommet i kjelleren i lunsjen og spiste linser. Jeg endte med å beile ut. Enten er det fordi det utfordrer tålmodigheten min, eller så får jeg vondt i håndleddende etter ørten opp og ned i hunden. Men dette året har jeg tålmodig gått inn i Vinyasa Flow verden som Henriette underviser i hos meg på www.theroom.no i Oslo. Det er slett ikke værst. Altså, at jeg ikke har beilet ut. Det flyter dessuten bra, og for meg oppleves det litt mindre repeterende enn hva jeg tidligere var vant til. Henriette jobber anatomisk og har med seg noen stemningsskapende elementer som du bare må teste selv for å forstå. Vel, uansett synes jeg det er blanding av beintøft, følelseladet, utmattende og energigivende.

«Kroppen har en fantastisk evne til å søke enkleste vei, til å søke hvile hvis den kan så det å skulle bevege seg på en ny måte for kroppen kan så absolutt være slitsomt. En del av det er og at vi liker å føle mestringsfølelsen med en gang. Det er ingen som liker følelsen av å ikke få det til, men tenk så fantastisk hvis vi alle kunne nyte det å være nybegynner litt mer, nyte det å ikke kunne for så å lære,- ikke bare kunne og ferdig med det. Når du først har blitt myk nok til å ta på tærne dine…hva da? Du lærer mye mer enn å ta på tærne. Du lærer om din egen tålmodighet, du lærer å møte frustrasjon av at det tar laaang tid, du møter stayeren i deg. Det at du ikke gir opp, du lærer å respektere kroppen din og å lytte til den, og skjønne at den er klar først når den er klar og forhaster du deg blir du skadet.» sier Henriette.

Jeg synes det er smertefullt og særlig i hofteleddsbøyerne, der jeg er stiv. Jeg synes jeg ser klønete og idiotisk ut og får aldri frem en grasiøs yoga pose. Jeg merker jeg blir selvkritisk og skjelver i lårene.

Her gjør vi en «High Crescent» – det ser kanskje ut som jeg har det bra, men sannheten er at jeg dirrer i låret, og det river i hoftene. Henriette slapper av her liksom mens hun forteller at øvelsen utfordrer balanse, styrker ben samtidig som ryggsøylen får en twist. Helsegevinster altså, også her.

«Du er stiv i hoftene dine og det kan være vondt å få løsnet opp. Generelt sett sitter vi mye,  når vi spiser, kjører bil eller buss, mange sitter hele dagen på jobb, kjører hjem igjen, spiser litt mer og ender dagen i godstolen. I tillegg samles mye av følelsene våre i hoftene. Når vi biter tenna sammen, er flink pike…alt samler seg i hoftene. Så det at du føler deg som en ku kan bare å glemme å tenke på med en gang. I yoga går vi for følelsen, ikke utseende av en posisjon. Det er viktig at du lærer den riktig i form av anatomisk plassering så du ikke skader seg, men vi har alle forskjellig anatomi som gjør at posisjonene vil se forskjellige ut og det er helt greit. I mange av mine timer ber jeg de praktiserende lukke øynene og kjenne posisjonen fra innsiden, ikke tenke på det estetiske, glem at det kanskje er et speil i rommet der du praktiserer, ikke sammenligne deg med de andre og hvor høyt de løfter benet. Vi lever i en verden hvor alt blir målt i skjønnhet og estetikk. Yoga er en pause fra det, et pusterom.» beroliger Henriette.

Jeg kjenner helt klart igjen dette, og det har tatt meg noen uker bare å avlære meg å se hvordan jeg ser ut ved siden av de andre i speilet. Jeg sniktitter fremdeles for å måle om jeg er mindre keitete. Min intensjon er ikke å bli yogifisert, men jeg ønsker å tøye bindevevet slik at det blir litt mer plass til musklene inni den tighte supermanndrakten kroppen vår ofte føles å være. Og det fine med det er at da får musklene mer spillerom og bevegelighet og de blir faktisk mer synlige. Det kan vi jo like.

» Den fysiske biten har så mange helsegevinster at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Bare det å bli bevisst på pusten, få senket stresset, kontrollere tankene, få strukket, twistet og styrket muskelaturen gor en helhetlig god helse. Så yoga er en reise innover så vel som en reise utover,» avslutter Henriette mens hun viser meg flere posisjoner å strekke meg mot.

Denne posisjonen heter halv måne, på sanskrit «Ardha Chandrasana». Kjenn at du har kraft ned i ståbenet såvel som ut av det benet du løfter. Flex foten på det benet du løfter – du trenger ikke løfte så høyt. Prøv å forlenge ut fra begge sider på overkroppen så du ikke henger ned mot gulvet. Tenk at hjertet skal opp mot taket og bruk rolig inn og utpust for å bevare roen i posisjonen.