oktober 2018

Nå skal jeg stille deg et spørsmål som handler om livet. Ikke det sutrelivet mange forviller seg i, men den tilværelsen der du ser muligheter og griper disse. Fordi- jeg (og sikkert mange med meg) stålsetter seg litt for mørketid og lang dvalevinter. Bare at dette året går jeg enda mer inn for å gjøre endringer. So here we go!

Hva skal til for at du får mer ut av livet ditt? Rocke ved de vanlige hverdager og bruke tiden du har til rådighet?

Det er neppe noen fasitsvar på dette, men jeg har tenkt på noen ting som kanskje kan være fint for deg- også- som en ny vane:

lage rutiner og for eksempel stå opp 30 minutter før du pleier
bevege deg eller gjøre noen core øvelser på det tidspunktet du har mest overskudd (for meg er det morgen)
gjøre måltidet koselig – dekke på, tenne lys
gjøre måltidet annerledes, spise på en ny plass i huset, picnic på gulvet, ute i park eller ved vann, kle på deg, eller en ny rett/ingrediens
meditere, kanskje bare noen minutter – men la hjernen få hvile
lær om deg selv, skriv, analyser, intervju deg selv, vær ærlig og real, veier du 55 kg eller er sannheten 58?
vær snill med deg selv, ta et bad, skrubb huden, ta en ansiktsmaske, dampbad, bruk foamrolleren
hør på en utenlands podcast
se en dokumentarfilm
rydd i skiffer og skap og selg brukte klær
kjøp brukte klær, kjøp vintage
opplev solnedgangen
smil til folk du møter
bruk tanntråd
spis grønt og mest mulig økologisk
meld deg på et kurs og lær noe nytt
gjør noe du vet du frykter eller unngår, møt dette
få oversikt på økonomi og regninger
planlegg, å legge planer setter deg opp til suksess
les 10 sider i en bok

Jeg fikk en gave-eske fra min venninne Camilla som jobber for Rudolph Care. Jeg legger ikke skjul på at jeg elsker serien. Og i ettermiddag ga jeg meg selv et lite mini-Spa med noen favoritter:

Nå blir vi blekere, så da er «A hint of summer»- bruningsgel helt topp. Og min favoritt ansiktsolje for fukt.

En varm dusj eller et bad og en god kroppskrem er luksus nok for meg

Og ettersom dette var en nydelig høstdag tenkte jeg at vi kunne grille på stranden. Selvsagt var det umulig å oppdrive griller nå, det er pakket bort for lenge siden, så jeg tilberedte mat og pakket inn og dro til stranden. Jeg er frysepinne, men det jeg har jo klær og så lenge jeg holder meg varm er gleden ved å være ved havet enorm.

Å rekke solnedgangen etter jobb blir bare mer og mer spennende jo lengre utpå høsten man kommer

Kalkunpølse med lompe, avokado, spirer og kimchi

Kan ikke bli bedre!

Selvom turen varte en liten time, fikk vi med oss skumring, solnedgang, middag på stranden og mørket som falt.

Det er deilig å gå ut av komfortsonen, se muligheter og leke litt,

God fredag fra meg,

Monica

Det er så rart hvordan barndomstraumer innhenter oss i livene våre. Da jeg var liten var gym det faget jeg hatet mest. Jeg trivdes ikke med ballspill og opplevde bare prestasjonsangst når vi skulle velges til lag. Det hjalp ikke særlig at jeg ble valgt omtrent sist hver bidige gang. Til volleyball, innebandy og håndball. Jeg lette ofte etter unnskyldninger etter å slippe gymmen. Gjennom hele barne- og ungdomsskolen. Det er ganske mange år med hat til idrett. Jeg var den jenta som hadde feil sko, som klønet og som ikke hadde ballteft. Jeg løp heller ikke sørlig fort så gym var egentlig bare triste greier. Kan du kjenne deg igjen i det jeg skriver over? Er du også en som meg, som kviet deg for lagspill, for å gjøre tester i gymmen? Tenkte du også at du ble målt, at du ikke var flink nok? Vel- da er du ikke alene?

Men dette er overhode ikke noe jeg plages av i dag. Det er en refleksjon rundt en erfaring som jeg er sikker på jeg deler meg ganske mange andre av dere. Da jeg kom på videregående skole fikk jeg en gymlærer jeg likte og som så meg, så her fikk jeg mine første spirer til trening som ga meg glede og som roet den knugende angsten. Jeg løp rundt Mosvannet, og ble etterhvert ganske god på tiden også. og det handlet ikke så mye om karakterer. Jeg fant en plutselig glede ved å mestre kortere og lengre løpeturer og endorfinpåslaget etterpå. Kan du kjenne deg igjen? Fordi veldig ofte tror jeg at grunn-gleden i all vår bevegelse starter nettop her, i gymtimen. Og derfor et det et viktig tema., både for meg og for deg!

Denne erfaringen har også brakt meg der jeg er i dag, fordi jeg vet hvor vanskelig det kan være å komme i gang når trening er knyttet til prestasjon på kroppslige og målbare resultater. Fokuset kom fra feil sted. Jeg bestemte meg for å gjøre noe med dette. Jeg ville forstå trening med andre følelser, med andre opplevelser, og luke bort triste minner. Etter flere år som kunde på diverse treningssentre og repeatknapp på ørten klasser som bare kjedet meg fant jeg Jane Fonda. Sjekk denne filmen:

Hva gjorde det med meg? Jo, jeg kunne trene hjemme, til bildene fra boken hennes, jeg kunne spille musikk og være litt gærn med leggings og tights. Madonna var en annen inspirasjonsskilde og jeg danset foran TV-en og trodde en stund jeg var en popstjerne. Dette ga glød. Dette ga meg smil.

Så kom alle DVD-ene med Cindy Crawford trening, så var det pilates, treningsutdannelse i smug mens jeg jobbet i TV2, egenproduserte trenings-DVD-er, møtrer med Tracy Anderson, og boom – farvel TV og velkommen trening. Er ikke dette litt snodig egentlig?

Jeg brukte hele barne- og ungdomsskolen på å frykte trening og tenke mye på at jeg suger i alt dette, så ender jeg opp her og livnærer meg av trening. MEN min trening kommer fra et annet sted. Den kommer fra et lidenskapelig ønske om å inspirere deg til å tenke at dette kan du også få til. Du kan også dedikere ditt liv til bevegelse og gledesfylt trening, til resultater du er stolt over, en kropp som fungerer og gir deg styrke, en rygg og nakke uten så mye smerter, bedre søvn, mer glede og vitalitet, og ikke minst en grunnstyrke i hele deg som springer ut fra din kjerne, din core, som hjelper deg å stå oppreist når du virkelig trenger det, når stormen herjer rundt deg og når du er så sliten og liten at du er i ferd med å gi opp. Ja, det gjør min trening for deg. Så om du er som meg, som manglet glede i gymmen, som følte mer prestasjonsangst enn mestring så har kanskje dette også preget deg og din treningsentusiasme og stayer evne i dag!! Du er ikke alene om å ikke få det til.

Oppskriften er ganske enkel:

vi inkluderer core øvelser
vi spiller digg musikk
vi digger å kle oss til trening
vi varierer øvelser ganske ofte slik at det ikke blir kjedelig
vi bruker lette vekter slik at vi unngår skader
vi gjør mange repetisjoner og kun en runde
low imoact
høy intensitet
vi smiler og high-fiver
Vi applauderer og er stolte av oss selv
vi gjør litt hver dag

Hadde du det også litt tøft i gymmen? Men spiller det noen rolle? Det som betyr noe er hva du gjør med dette i dag? Tar du vare på deg selv? Ser du mulighetene? For de er her nemlig, men du må ta det første skrittet….

Klem fra Monica

bilder:

www.style.me.com

www.youtube.com

Foto av meg: @maxbarel

20 vaner som får deg gjennom mørketiden

Jeg sugde i gymmen