Hvor mye energi bruker du på å stresse over ditt eget stress? Og hva tror du skjer når du forandrer tanken din om ditt eget stress? Jeg kom over denne filmen om stress på Ted Talks her forleden, den er verdt en liten titt. Helsepsykolog Kelly Mcgonigal sier at man skal bruke mer krefter på å oppsøke det som gir mening i livene våre.
Er det altså så enkelt, at dersom man unngår å fokusere så mye på hvordan unngå stress, men heller aksepterer det med en parallell intensjon om å oppsøke gode og avstressende opplevelser, så blir det mye bedre? Ligger hemmeligheten i våre egne tanker om eget stress..
Jeg har ofte tenkt at stress er noe man skal unngå, flykte fra og ikke ha i livet. Men det er vel ganske umulig. I stedet har jeg begynt å tenke på stress er endel av en kaotisk livsstil. Det er stadige forandringer, oppdateringer, nyheter, press kanskje, forventninger både egne og andres – og et kroppslig og mentalt stress er en naturlig konsekvens av litt for mange ting som skjer rundt oss. Noen ganger fungerer dette stresset som et kraftsenter og en lærestasjon også. For ved å undersøke hvor stresset kommer fra og hva som utløser det vil man også finne ut hva som skal til for å gjøre noen livsendringer. Kan hende ved å akseptere stresset som endel av livet vårt og ikke «putte» det ned i underbevisstheten – så vil det oppleves mindre negativt. En annen form for stress er den som setter retningen for noe, et glad-stress – det stresset som faktisk gjør at du får sving på noen drømmer og tanker. Som minner deg på å dykke litt dypere inn i følelsesarkivet og kjenne etter hva som skjer. Slik kan vi skape en positiv forandring i livet.
Ved å først akseptere at det finnes stress i livet balanserer vi kan hende nivået noe. Og om vi gjør som Kelly McGonigal foreslår og sier til oss selv at det er kroppen min som hjelper meg å forstå stresset. Innstillingen vil endre seg. Stresshormonet oxytocin er også et kosehormoet. Det setter inn når man klemmer folk og koser med folk (nice to know), slik det setter inn når man føler stress. Kelly anbefaler derfor å oppsøke flere situasjoner som stimulerer gode følelser.
Vel det mest utrolige med kroppen vår i et stresshenseende er at vår stressrespons har en innebygd stressmekanisme som øker motstanden. Denne mekanismen er menneskelig kontakt, sosialisering, det å snakke med folk, kose… Ja ved å akspetere stress og oppsøke mennesker så sier du til kroppen din at du kan mestre dette og at du ikke trenger å være alene om stresset og strevet.
Det er med andre ord bedre å søke mening i livene våre fordi det er bedre for helsen enn å prøve å unngå det som gjør deg ubekvem, og stole på deg selv at du håndterer det som kommer.
Her er en liten øvelse som jeg bruker når jeg kjenner stress og bekymring. Jeg setter først på beroligende musikk som stimulerer sansene mine. Dette er en favoritt.
Ta en dyp innpust!!! Så sitter jeg på en stol. Lukker øynene, senker skuldrene og jeg vrir hendene slik at palmen i hånden peker fremover. Så tenker jeg på at halebenet mitt faller med tyngde ned mot stolen og bakken under meg, samtidig tenker jeg at kronen på hodet strekker seg opp mot himmelen og universet. Jeg trekker haken litt inn slik at jeg kjenner en god forlengelse i nakken. Så sitter jeg stille og begynner å fokusere på pusten. Når jeg puster inn tenker jeg på en vakker eksotisk strand der innpusten starter med en stor bølge som fra føttene mine vasker seg oppover og langs hele kroppen til den kommer på toppen av hodet, og på utpusten beveger bølgen seg fra toppen av bakhodet nedover langs rygg, sete og helt ned til føttene. Denne pusteøvelsen gjør jeg 5-10 ganger eller jeg sitter gjennom hele sangen!!
Håper du blir venn med ditt stress i en ganske hektisk måned,
Klem fra Monica